Spansk - min språkprofil

Min språkprofil

Spansk er det språket som alltid har vært der for meg. Foreldrene mine er fra Chile og morsmålet mitt er spansk. Spansk var det første språket jeg lærte å snakke. Jeg startet ikke på barnehagen før jeg var 4 år gammel, så norsk var ikke et språk som var representert i livet mitt enda. Grunnen til at jeg lærte spansk før norsk er det at mamma ikke arbeidet på den tiden, så jeg ble hjemme med henne til jeg var 4 år. Og på de årene så var det kun spansk jeg hørte. Alle rundt meg snakket spansk, så det tok ikke lang tid før jeg selv begynte å snakke språket.  

Som nevnt tidligere startet jeg ikke på barnehagen før jeg var 4 år gammel og det å begynne et sted hvor alle snakket et språk jeg ikke kunne var vanskelig. Etter så mange år alene med både mamma og pappa var det vanskelig å være med mange barn som ikke skjønte et ord av det jeg sa. Det tok tid før jeg lærte å si de første ordene på norsk, men jeg fikk mye hjelp de voksne og en av barna som var i min avdeling. Han var fra Peru og kunne både spansk og norsk.

Min mor har fortalt meg at det kun tok 3 måneder før jeg kunne snakke like bra norsk som resten av barna på min alder. På barneskolen synes jeg alltid at det var en dårlig ting at mamma valgte å holde meg hjemme med henne isteden for å la meg gå på barnehagen som alle andre fordi jeg følte jeg ikke kunne like bra norsk som de andre barna på skolen, men når jeg tenker over det nå så synes jeg det var en bra ting. Jeg spurte henne flere ganger om hvorfor jeg ikke fikk lære norsk først ettersom at vi bodde i Norge og alle snakket norsk her. Jeg fikk alltid det samme svaret: ”Du må huske hvor du kommer fra. Norsk kommer du til å snakke hele livet, om jeg ikke lærer deg spansk kommer ingen til å gjøre det” For meg ga det ingen mening. Men nå når jeg tenker over det hadde hun rett! Jeg snakker norsk med alle og hele tiden, når jeg er på skolen, butikken, folk på gata og venner.

Hadde ikke mamma bestemt at jeg skulle lære spansk først ville jeg ikke vært like flink i spansk som det jeg er nå. Takket være det rare valget hennes kan jeg snakke og skrive flytende spansk, i tillegg til norsk.

Tenkte aldri over hvor viktig spansk var, men etter jeg begynte på ungdomsskolen kom det til stor hjelp at jeg snakke og skrive språket. Når vi startet på ungdomsskolen fikk vi velge mellom tysk, fransk og spansk som språk vi kunne lære gjennom de tre årene på ungdomsskolen og på vgs. Til alles store overraskelse valgte jeg spansk. Fikk alltid spørsmålet om hvorfor jeg hadde gjort det når jeg alt kunne språket. Jeg smilte og svarte med det jeg alltid gjorde: ”Jeg trenger minst en 6’er på kortet”.